Introduksjon

12-15 000 nordmenn sa seg villig til å kjempe for fienden, i Waffen-SS og i Wehrmacht, under siste verdenskrig.¹ Sistemann så sent som i april 1945(!).² Av disse kom kanskje noe over 4 500 i strid med «bolsjevikfienden» på Østfronten, som en del av militærforbandet Waffen-SS.³ Andre havnet i Wehrmacht eller som «frontsøstre» i Røde Kors. Da krigen sluttet, hadde cirka 800 norske Waffen-SS-soldater falt for Hitler og hans nye Europa.⁴ Hva fikk dem til å gjøre dette?

Hva var drivkraften for å gå inn i Waffen-SS og kjempe til det siste i Berlins ruiner? Var det eventyrlyst, politisk overbevisning, løfter om bondegård i Ukraina eller andre ting som fikk dem til å verve seg til helvetet på Østfronten? Og hvem var de? Unggutter fra de tradisjonelt småbrune bondemiljøer eller urbane eventyrere? Og hvorfor var så mange villige til å kjempe for Tysklands sak?

Det vil også bli gjort rede for de ulike avdelingene som frontkjemperne tjenestegjorde i under krigen, og på hvilke frontavsnitt avdelingene var involvert. Interessant er det også å vite hvilken stridsstandard både de norske avdelingene og Waffen-SS som helhet holdt. Litt oppmerksomhet blir også gitt til hvorvidt de norske frontkjemperne var involvert i krigsforbrytelser, eller om de i det minste hadde kjennskap til at slike fant sted. Det ses også kort på hvilken hvilken skjebne de fikk etter krigen.

Jeg har valgt å presentere historien avdelingsvis, da det å følge historien tidsslavisk kan være forvirrende. Allikevel fremstår avhandlingen som nogenlunde kronologisk, da den ene «norske» avdelingens død stort sett var den andres brød.

Jeg har viet stor plass til Den Norske Legion - kanskje for stor plass, vil noen hevde. Jeg har allikevel mine grunner: For det første har jeg basert mye av min avhandling på Dahls hovedfagsoppgave fra UiO, hvor vekten er lagt på Den Norske Legion. Legionen viser også godt NS-regimets motiver for å stille frontkjempere. Videre ser man gjennom legionen de problemer og stridigheter som oppstod mellom den tyske ledelsen og nordmennene, og som var karakteristisk for den norske frontkjemperinnsatsen, og som følgelig viser trekk ved de norske frivilliges motiver og mentalitet.

Nettsidens struktur
Nettsiden er basert på en kortere avhandling skrevet ved Høyskolen i Lillehammer våren 2004. Å tilpasse en slik oppgave til nettmediet er en ikke uproblematisk prosess med hensyn til struktur. Videre har nettsiden blitt betydelig utvidet de siste to år, og den gamle sidestrukturen (som dessverre ennå ikke fullt ut er blitt erstattet) gjør derfor det noe vanskelig og ulogisk å navigere og finne frem for den førstegangsbesøkende. Derfor er det på sin plass å gi en kort redegjørelse for hvilke hovedelementer siden består av:

Del I er den originale delen - så å si klippet rett ut av oppgaven (men vesentlig oppdatert siden den tid). Denne delen består av redegjørelser for alle aspekter ved frontkjemperne og de "norske" avdelingene på norsk. I tillegg er det lagt til en del om dekorasjoner, enkeltindivider, uniformer, våpen etc. i ettertid. I del I inkluderes også frontkjemper-relaterte nyheter.
Del II er den engelske versjonen av del (som nå vil utfases).
Del III omhandler Waffen-SS som organisasjon. Delen er foreløpig under utarbeidelse og er planlagt å inneholde en oversikt over samtlige Waffen-SS-avdelinger ned til kompaninivå - og alle impliserte Waffen-SS-personligheter. Kildene her kan i større grad være mer usikre når det gjelder datoer en person kommanderte en enhet etc. Dette fordi denne delen har karakter av å være et mer pågående prosjekt.

Noter: (Alle henvisninger til litteraturlisten.)
1. Til sammenligning var det ca 11 000 som meldte seg frivillig til alliert krigstjeneste, se f.eks. Aarre: «Landssvikeroppgjøret» s. 2 [http://www.aft.hist.no/iaf/fag/fo060f/Fordypning/Landssvik.pdf].
2. G. Sjaastad, masteroppgave UiB, 2006.
3. Tallene varierer. G. Sjaastads masteroppgave av 2006: 4 500-5000, Dahl (1972): 5000, Quisling/Frontkjemperkontoret: 5000; Blindheim (1977): 7000. Tallene inkluderer ikke (utenom Blindheim som inkluderer samtlige frivillige og Sjåstad som ekskluderer de ca. 400 frontsøstre) de p.t. ukjent antall frivillige i das Heer, de 300 i Kriegsmarine, de 40-50 i Luftwaffe og de ca. 400 frontsøstre.
4 894 (inkl. frontsøstre) ble tiltalt for militær bistand til fienden i rettsoppgjøret etter krigen. Videre falt kanskje så mange som 700-800 (606 falne/savnede SS-frivillige pr. 30.9.44). Men noen unnslapp oppgjøret ved å gå i dekning/rømme, noen er ikke ført opp som døde, noen satt/døde i allierte fangeleire og et ikke ubetydelig antall døde i 1945. I en rapport fra Höhere SS- und Polizeiführer "Nord", Rediess, 30.9.44 settes antallet inntatte Waffen-SS-frivillige frem til det tidspunkt til 4 133 (de ca. 1 000 i SS-Wach.Btl. 6 er ikke medregnet, og står oppført i annen kolonne). Det ble neppe inntatt svært mange hundre nordmenn i Waffen-SS etter dette tidspunktet. Sjåstad (2006) angir 25 som meldte seg (altså ikke nødvendigvis opptatt) frivillig sept-des 1944, og 12 som meldte seg frivillig jan-apr 1945.
4. Tallene varierer også her, jf. fotnote 3 ovenfor. Iht rapporten fra Rediess av 30.9.44: 606 falne/savnede Waffen-SSere frem til da. Men mange falt i krigens siste måneder. I Veum/Brenden, De som falt (2009): 836 totalt.

Sist oppdatert: 28.10.2009

Tilbake til kategori | Utskriftsvennlig versjon

11314 visninger